Kvåsfossen har i alle tider vært et landemerke. Den enorme «Kvåssteinen» som danner fundament for dagens bro, er et skue i seg selv. Med første øyekast ser det ut som den kan velte overende når som helst, men her har den hvilt støtt i tusener av år.

Sagnet forteller om at det var et troll som la steinen midt i elva i Kvåsfossen. Dette var for å stenge for laksen. Etter å ha prøvd seg flere kilometer lenger nede i elva, på Vegge, så klarte trollet å få på plass steinen i Kvåsfossen. Man må anta at dette trollet var svært glad i laks. Så siden det nå har blitt bygget laksetrapp i tunnel rundt fossen, som laksen kan benytte for å komme seg videre i elva, ja så må vi nok også anta at vi kommer til å høre fra trollet med tiden…

gamle kvåsfossen

Bildet er fra ca 1928. I midten, øverst i bildet står det fire personer å kikker ned på Torleiv Kvås, som står med fiskestanga. Folk som bodde på heia på vestsida av Lygna på denne tida, kom seg ikke over når det var storflom. Dagens bru var enda ikke bygget.  Fotograf: Ukjent.

Kvåsfossen ble matrikulert som egen eiendom og fikk bnr. 8 ved skylddelingsforretning i 1907. I 1905 hadde Edvard J. Skeime kjøpt fossen for 7.000 kr av eierne av bnr. 1, 4 og 5 på Øvre Kvås og bnr. 4 på Ytre Kvås. Han solgte videre i 1907 for 40.000 kr til ingeniør Cajus Krumm, visstnok en hollender. Tanken var naturligvis å nytte vannkraften til et elektrisitetsverk, men noen slik utbygging ble aldri gjennomført. Ved tvangsauksjon i 1922 ble Kvåsfossen kjøpt av kommunen for 600 kr.

1947

Farsunds Avis, 1947. 

Laksetrapp i Kvåsfossen sies å være en 100 år gammel ide. Farsunds Avis (lokalavis) skriver i 1947, at det vil koste 50-60.000 kr å bygge laksetrapp. Dette var nok tenkt som en synlig utvendig trapp.

I 2002 fikk Hægebostad kommune henvendelse fra Lygna Elveeierlag, oppstrøms Kvåsfossen, om å se på mulighetene for å bygge laksetrapp. Hovedutfordringen var selvsagt at Lygna er et verna vassdrag. Det ble lagt ned mye jobb for å få tillatelse til bygging. I 2006 ble det avslag på søknaden. I 2007 vedtar Direktoratet for Naturforvaltning nye retningslinjer. Næringsutvikling blir en viktig del av søknaden. Frem mot 2009 starter arbeidet med reguleringsplanen.

Skanska blir valgt som hovedentreprenør, og i Mai 2013 er den første gravemaskinen på plass. Arbeidet er igang. Mange justeringer taes underveis i byggeprosessen.

Lygna er navnet på elva vår. Den strekker seg fra Rossevatn i Hægebostad kommune til Kvavikfjorden i Lyngdal kommune, Vest-Agder.

19. Juni 1986 ble Lygna et fredet vassdrag. Noe som gjør elva til ei av veldig få som er uregulert fra fjell til fjord.

I 1991 startet kalkingen av elva. Sjøørreten kommer tilbake, og snart også laksen.

Elva har i alle år hatt en lakseførende strekning på ca 20 km. Fra Kvavikfjorden til Kvåsfossen i Lyngdal kommune.

I Juni 2014 ble laksetrappa ferdigstilt. Sluttregninga endte på ca 15.000.000 kr. 220 meter tunnel inne i fjellet. 46 støpte kulper med en total stigning på ca 20 meter. I tillegg en adkomsttunnel på 60 meter. Denne ender i en fjellhall som omkranser kulp nr 15 i laksetrappa. Her har vi satt inn fire store vinduer, hvor publikum har mulighet til å få øye på laksen og sjøørreten når den er på vei gjennom trappa. Kulpen er lagd til med elvegrus i bunnen, så her gyter og overvintrer fisken på samme måte som i en hvilken som helst kulp i elva.

trappetrinn

Nedre del av laksetrappa. Det er sjeldent man får sett fisk hoppe i trappa. De fleste tar fart under vann og svømmer opp strømmen som renner mellom kulpene.  Foto: Osvald Egeland

Det underjordiske anlegget er et offentlig spleiselag med Hægebostad kommuneLyngdal kommuneVest-Agder Fylkeskommune og prosjektet Sørnorsk Kystnatur som de store bidragsyterne. Grunneier står for den daglige driften av anlegget og eier også rettigheten til attraksjonsverdien. Det resulterte i at et flott bygg ble oppført på juvkanten like nedenfor Kvåsfossen, og er en portal inn til laksetrappa.

Nå kan laksen og sjøørreten svømme helt opp til Lygnevannet i Hægebostad kommune. Lakseførende strekning er økt til over 50 km, med flotte gyte og fiskeplasser store deler av veien. Det blir utrolig spennende å følge utviklingen når laksen begynner å etablere seg oppstrøms Kvåsfossen.

Laksestammen i Lygna har tatt seg godt opp de siste 15-20 årene. De siste årene er det tatt mellom 1500 – 3000 kg i året. Antall kilo sjøørret ligger mellom 200 – 500 kg.

Scanatura sine sider finnes fangstrapporter for Lygna.

Vi er veldig fornøyde med å ha hatt Kruse Smith avd. Lyngdal som totalentreprenør for det private prosjektet.

Utviklingspotensialet er enormt. Her har vi en enkel kafe, faglig informasjon, lokaler for utstillinger, møtevirksomhet, seminarer, arrangement og selskap… og litt eventyr og mystikk.

Vi har fått en av Norges mest unike attraksjoner. En plass hvor publikum, og forskningsmiljøene, kan observere villaks på nært hold. Kulpen inne i fjellet er som et tverrsnitt av elva, og villaksen kikker tilbake på deg fra rett på andre siden av glasset :-)

I 2008 ble det satt rekord i nyere tid, da en ivrig fisker halte opp en flott hannlaks på 17,8 kg. Avstøpning av kjempen pryder veggen i bygget som ble ferdigstilt til sommeren 2017!

rekordlaks

Jan Ole Ødegård med rekordlaksen på 17,8 kg.

Kilder: Boka «Kvås Gard og Folk» og Hægebostad Kommune.