Kvåsfossen - Sørnorsk Laksesenter sitt bilde.

Ål i laksetrappa. Foto: Cecilie Christine Hunt

Ålen har en unik livshistorie. Den forplanter seg sannsynligvis i Sargassohavet, mens yngelen driver mer eller mindre passivt til europeiske farvann hvor de vokser opp i saltvann langs Atlanterhavskysten og Middelhavet, eller i ferskvann.

Når kjønnsmodningen begynner, starter den lange vandringen tilbake til gyteområdet. Ålens livshistorie består av ulike faser hvor den gjennomgår til dels store morfologiske og fysiologiske forandringer (metamorfose). Under sine lange vandringer gjennomgår den to slike perioder.

ål-syklus

Figurdesign: Kari Sivertsen.

Livssyklus

De ulike livshistoriestadiene består av: egg (i Sargassohavet), plommesekklarver (i Sargassohavet), leptocephaluslarver (pelagisk i havet på vei til Europa, gjennomgår metamorfose), glassål (nær kysten og tidlig stadium i ferskvann), gulål (viktigste vekstfase langs kysten og i ferskvann, gjennomgår metamorfose) og blankål (kjønnsmoden ål rett før og under vandring til gyteområdet i Sargassohavet, tar ikke til seg næring).

Ålen kan i oppvekstfasen som gulål oppholde seg i saltvann, brakkvann eller ferskvann. Ved å studere den kjemiske sammensetningen av ålens otolitter har man vist at noen individ aldri vandrer opp i ferskvann, andre er i ferskvann hele gulålstadiet, mens andre kan vandre mellom ferskvann og saltvann (Tsukamoto mfl. 1998, Arai mfl. 2006, Daverat mfl. 2006, Lamson mfl. 2006).

Ål i elva

Det er imidlertid usikkert hva som får ålen til å søke opp i vassdrag, og hvor stor andel av ålen som aldri gjør dette. Vanntemperaturen i ferskvann og vannføring i vassdrag kan være viktige faktorer (Hvidsten 1985a, Vøllestad 1992). I følge Daverat mfl. (2006) øker andelen ål som vokser opp i saltvann med økende breddegrad opp til 55 o N. Fysiologisk kondisjon, næringstilgang, predasjonsfare og konkurranse, er viktige forhold som styrer dyrs atferd, og er også foreslått å påvirke ålens valg av oppvekstområde (Gross 1996, Edeline 2007). Generelt vil den relative forskjellen i produktivitet i saltvann sammenlignet med ferskvann endres med breddegraden, og forskyves til fordel for høyere produktivitet i saltvann (Gross mfl. 1988). Ålen vil derfor relativt sett ha bedre næringsforhold i saltvann jo lengre nord den befinner seg.

Sør i Europa vandrer ålen opp i vassdragene som fargeløse glassål. I Norge er de ofte små, pigmenterte gulål når de vandrer opp, som for eksempel i Imsa i Rogaland. Det er imidlertid observert fargeløse glassål også i Norge. Fjellheim mfl. (1985) fanget upigmentert glassål (lengde 72 ± 4 mm) for forsøk i ei elv som renner fra Kvernavatnet til sjøen i Åleyngel fanget på vei opp i Imsa ved NINAs forskningsstasjon Ims ved Sandnes i Rogaland. NINA Rapport 661 11 Austevoll ca 35 km sørvest for Bergen. Sagen (1983) beskrev fangst av glassål fra samme sted. Glassål er også observert i Ervikelva (Dalsbøvassdraget) på Stad i 1983 (Anonby 1984).

Nils Arne Hvidsten (NINA) observerte én gang glassål i fjæra på Hellem (Nes i Bjugn kommune i Sør-Trøndelag) på ei sandstrand med små dammer med partier av blæretang. De hadde svarte øyne som skilte seg fra den gjennomsiktige kroppen. Hans Mack Berger og Bror Jonsson observerte ganske mye gjennomsiktig glassål i Sævelibekken i Grimstad et år i april på slutten av 1990-tallet (Hans Mack Berger, SWECO Norge AS og Bror Jonsson, NINA, pers. medd). Dahl (1902) beskrev også at ål som forekom i fjæra og langs strendene var halvgjennomsiktige og omtrent som en stoppenål i størrelse.

Små ål som vandrer opp i vassdragene, kalles i noen deler av landet for ålefaring og andre steder for åleyngel. Varigheten av gulålstadiet kan variere sterkt mellom individer og kjønn i samme lokalitet, fra noen få til mer enn 20 år (Vøllestad 1992). Det er usikkert hva som påvirker hvor lenge ålens vekstfase varer, men økt veksthastighet antas å påskynde kjønnsmodning og dermed overgangen til blankålstadiet (Vøllestad 1992). Vanligvis varierer gulålstadiet fra 4-10 år for hanner og 6-25 år for hunner, mens enkelte hunnål kan bli svært gamle (opp til 50 år eller mer, Poole & Reynolds 1998).

Utvikling

Ålens kjønn bestemmes ikke av gametenes sammensetning. Fordi kjønnsdifferensieringen skjer seinere i oppveksten, er et individ ved klekking ikke kjønnsbestemt, men det kan senere bli enten hann eller hunn. Det er usikkert hvilke faktorer som bestemmer ålens kjønn, men temperatur under tidlig vekstfase og tetthet av ål i tidlige stadier er foreslått som mulige forklaringer (Vøllestad 1992). NINA Rapport 661 12 Før kjønnsmodning gjennomgår ålen en ny metamorfose og blir til sølvfarget blankål. Den får da større øyne, brystfinnene blir større og snuten spissere, mens tarmsystemet tilbakedannes og fisken slutter å spise.

Ål som lever i ferskvann blir også fysiologisk tilpasset et liv i saltvann. Tidspunktet for denne endringen er avhengig av at ålen har lagret nok energi til å klare å vandre tilbake til gyteområdet uten å ta til seg næring. Overgangen til blankål skjer vanligvis i løpet av sommeren (Durif mfl. 2005, van Ginneken mfl. 2007). Utvandringen fra ferskvann skjer oftest senere samme sommer, høst eller tidlig vinter (Vøllestad mfl. 1986). Utviklingen av gonadene skjer under den lange vandringen til gyteområdet (6000- 8000 km fra norske vassdrag, hvis de følger korteste vei).

Man antar at ålen dør etter at den har gytt. Kroppslengde ved utvandring er vanligvis mindre hos hanner (35-45 cm) enn hos hunner (40-150 cm). Enkelte hunnål kan bli svært store og veie mer enn 6 kg. Variasjonen i de ulike individers vekstrate kan være stor (Vøllestad & Jonsson 1986, 1988).

 

Kilde: NINA Rapport 661